Oppmålingsforretning er ei formell oppmåling og klarlegging av grenser etter matrikkellova. Kommunen held oppmålingsforretning når ei sak krev dette, til dømes ved deling av eigedom, arealoverføring, grensejustering eller klarlegging av eksisterande grenser.
Sakstypar som krev oppmålingsforretning:
- Oppretting av ny grunneigedom
- Oppretting av ny festegrunn
- Oppretting av ny anleggseigedom
- Oppretting av nytt jordsameige
- Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn
- Matrikulering av uregistrert jordsameige eller endring i sameigefordeling
- Arealoverføring
- Grensejustering
- Klarlegging av eksisterande grense
- Eigarseksjon med uteareal, eller nytt/endra uteareal til eksisterande eigarseksjon
Saker som også krev søknad etter plan- og bygningslova
Desse sakene krev normalt søknad og vedtak etter plan- og bygningslova før oppmålingsforretning kan gjennomførast:
- Oppretting av ny grunneigedom
- Oppretting av ny festegrunn
- Oppretting av ny anleggseigedom
- Oppretting av nytt jordsameige
- Arealoverføring
Det er krav om nabovarsel ved deling, endring eller oppretting av eigedom. Aktuelle nabovarslingsskjema finn du hos Direktoratet for byggkvalitet.
Saker etter matrikkellova
Desse sakene krev normalt berre søknad etter matrikkellova:
- Grensejustering
- Klarlegging av eksisterande grense
- Eigarseksjon med uteareal, eller nytt/endra uteareal til eksisterande eigarseksjon
- Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn
- Matrikulering av uregistrert jordsameige eller endring i sameigefordeling
Sakstypar utan krav om oppmålingsforretning
- Samanføying av eigedomar
- Matrikkelføring av privat grenseavtale
- Matrikulering av eigarseksjon
Slik går oppmålingsforretninga føre seg
Når søknaden er behandla, tek kommunen kontakt med rekvirenten for å avtale tidspunkt. Deretter sender vi varsel om oppmålingsforretning med partsliste.
Naboar, gjenbuarar og andre som saka kan ha betydning for, blir rekna som partar. Partane bør møte for å påvise eigne grenser eller dokumentere rettar. Dersom du ikkje kan møte sjølv, kan du gje fullmakt til ein annan person.
Kommunen skal vere nøytral i oppmålingsforretninga. Vi lyttar til partane, klarlegg grunnlaget for grensa, koordinatfestar og merker grensa der det er grunnlag for det.
Nyttige lenker
Matrikkellova
Matrikkelforskrifta
Kartverket - Alle skjema - Eiendom
Gebyrsatsar i Stranda kommune
Arealoverføring
Inneber frådeling, overskøyting og samanslåing i ein og samme operasjon, men der er visse krav ein må vere merksam på.
Grensejustering
Kan berre gjennomførast for mindre areal mellom naboeigedomar.
Oppmålingsforretning
I Stranda kommune organiserer vi oppmålingsforretning på følgjande måte:
Etter handsaming av søknad, tek vi kontakt med rekvirent av forretninga for å avtale høveleg tidspunkt. Deretter vert utsend varsel om oppmåling med tilhøyrande partsliste.
Naboar , gjenbuarar og andre som forretninga kan ha betydning for vert betrakta som partar. Varsel skal sendast ut eit par veker før forretninga, men vi kan også avtale kortare frist per telefon dersom det er få berørte partar.
Det er viktig at partane møter på forretninga for å påvise eigne grenser eller dokumentere rettar ein måtte ha over det aktuelle arealet. Dersom du ikkje kan møte sjølv, kan du gje ein annan person fullmakt til å møte i din stad. Fullmaktsskjema kjem som vedlegg til varsel og partsliste.
På forretninga vektlegg vi å vere upartiske og lytte like mykje på alle partar sine argument, for deretter å koordinatfeste og merkje grensa slik partane sjølve er eller blir samde om. Vårt ansvar er å syte for at oppmålinga blir nøyaktig, og at arealstorleik samsvarar med vedtaket for søknaden.
Klage
Etter oppmålingsforretninga blir nye eller endra grenser ført i matrikkelen. Matrikkelføringa er eit enkeltvedtak som kan klagast på etter forvaltningslova. Klagen skal sendast til kommunen. Dersom kommunen ikkje tek klagen til følgje, blir saka sendt vidare til Statsforvaltaren som klageinstans.
Nokre definisjonar:
Grunneigedom:
Eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata. Eigedomsretten strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter ålmenne reglar.
Festegrunn:
Del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.
Anleggseigedom:
Bygning, konstruksjon eller avgrensa fysisk volum som er tillate utbygd og er utskild som eigen eigedom. Anleggseigedom vil normalt strekkje seg så langt nedover i grunnen eller oppover i lufta som eigedomsretten rekk, der konstruksjon legg beslag på grunn under eller luft over konstruksjonen.
Jordsameige:
Areal eigd av fleire grunneigedomar, der sameigepartane inngår i grunneigedomane.
Umatrikulert grunneigedom:
Grunneigedom som ikkje er tildelt eige matrikkelnummer (=gards-og bruksnummer)